Vi blir alle eldre
Egne tenner hele livet
Stadig flere eldre mennesker har egne tenner. Nyere undersøkelser viser at flertallet av alle over 65 år har egne tenner og antallet øker. Takket være økt kunnskap om tannsykdommer vet vi i dag mye om hvordan vi kan forebygge å miste tenner. Sammen med pasienten kan vi derfor legge en plan for hvordan vi skal lykkes med dette målet.
Helproteser
For ikke så mange tiår siden var uttrekking av tenner og innsetting av helproteser (gebiss) en vanlig behandlingsform. Mange steder var det ikke vanlig å rotfylle de innerste jekslene og en hyppig behandlingsform ved tannverk eller store hull var uttrekking. Det kunne også hende at innsetting av proteser var av forebyggende art, man trakk likegodt ut tennene før de rakk å bli vonde. Noen fikk nye tenner til konfirmasjonen eller før man skulle gifte seg. Tannlegene tilpasset seg ofte denne hverdagen og det ble nok trukket en del tenner som ville latt seg gjøre å redde. Verden var likevel annerledes da enn nå, og uttrekking var akseptert både av tannlege og pasient. Et flertall av befolkningen over 60 år var tannløse og prosentdelen var høyere hos de med lav inntekt enn høy inntekt. De individuelle forskjellene innen disse gruppene var store.
I dag er det fortsatt mange som har helproteser, dvs. at de ikke har egne tenner i munnen. Forekomsten er stadig synkende, men for noen er en helprotese fortsatt et godt alternativ. Ikke alle klarer imidlertid å tilpasse seg en tilværelse med proteser og får problemer.
Kroner og broer
Hos mange eldre er flere tenner reparert med fastsittende kroner eller broer. Disse lages oftest når det er for lite igjen av tennene til å få feste for fyllinger.
Legemidler
Bruk av legemidler øker med alderen. De vanligste midlene er sovemidler, smertestillende midler, diuretika, blodtrykks- og hjertemedisiner. Mange av disse gir munntørrhet og dette kan føre til sår og øm slimhinne. Munntørrhet gir også økt risiko for tannråte idet spyttets reparasjonsevne er nedsatt.
For å motvirke tannråte p.g.a. munntørrhet finnes det flere hjelpemidler. Det er svært viktig å unngå et stort forbruk av sukkerholdige produkter som f. eks. kamferdrops, bringebærdrops, syrlige drops og pastiller. Det finnes gode alternativer som smaker søtt og er like friske i smaken. De er tilsatt sukkeralkoholer eller andre kunstige søtningsmidler som aspartam. Munntørrhet kombinert med uheldige kostvaner og en utilstrekkelig munnhygiene, kan gi dramatisk mye tannråte, spesielt på blottlagte rotoverflater og i kanten av gamle fyllinger.
Tannkjøttsykdommer
En glatt og ren rotoverflate vil hindre tannråte og tannkjøttsykdommer. Et godt renhold langs tannkjøttsranden og mellom tennene er veldig viktig. Alder er ingen risikofaktor for å utvikle tannløsningssykdom. Tannkjøttsykdommene behandles i prinsippet likt hos eldre og yngre, men mulighetene til egenpleie kan hos noen eldre være nedsatt p.g.a. kroniske sykdommer. Støttebehandling i form av ekstra fluortilskudd, Corsodyl tannkrem og hyppig profesjonell rengjøring blir i slike tilfeller aktuelt.
Sår og slimhinnelidelser
Kinnslimhinnen er ofte mer utsatt for sår når man blir eldre. Hvis man plages med sårhet, er det lurt å bruke en mild tannkrem uten sterke såpetilsetninger. Eksempel på slike tannkremer er Zendium og Denivit. Infeksjoner med soppen Candida Albicans forekommer relativt ofte under gamle, utilpassede proteser, i munnvinkelen ved lave bitt og av og til i kinnet. Soppinfeksjoner kan behandles med godt resultat, men krever forholdsvis lang behandlingstid.
Kosthold
Et sunt kosthold gir like mye hygge som et usunt kosthold. Litt søtt og en kake av og til bør man hygge seg med, det viktigste er å unngå søtsaker til stadighet. Da rekker ikke spyttet å reparere begynnende hull. Det som er sunt for tennene, er sunt for kroppen. Det er også en god idè å spise flere sammen om man har muligheten til det. Et godt måltid gir næring for både kropp og sjel.
Hygg deg etter alle kunstens regler, men bruk sukkerfrie alternativer til mellommåltider og om natten. Det finnes også mange hjelpemidler som kan lette munnhygienen og styrke tannemaljen. Fluor fungerer som et skjold på tannoverflaten og kan reparere begynnende hull. Fluortabletter kan i tillegg stimulere spyttsekresjonen. Tabletten finnes i flere styrker og smaksvarianter og er et godt alternativ til sukkerfrie pastiller.
Corsodyl væske eller gel kan hjelpe mot dannelse av bakteriebelegg og mot dårlig ånde, men kan gi misfarging av tunge og tenner. Disse misfargingene er lette å fjerne. Corsodyl kan også være for sterkt for slimhinnene hos noen. Både Corsodyl og fluortabletter brukes etter samråd med oss.
Regelmessig tilsyn med tennene er viktig. Vi kan oppdage og reparere skader samt gi råd om hvordan du kan unngå at nye skader oppstår.
Problemer med proteser
Problemene med helproteser kan være av varierende art. Det vanligste er at de sitter dårlig, spesielt i underkjeven. Dette er avhengig av kjevens form og utseende, men også av tannlegens evne til å lage best mulig proteser. Hos noen kan underlaget være svært lite egnet og hvis bittforholdene i tillegg er ugunstige, kan det være ”umulig” å få protesene til å sitte godt. De fleste mennesker har en meget god tilpassningsevne og vil etter hvert få sine proteser til å fungere. Underlaget vil også endres noe med årene slik at protesen vil sitte dårligere. Det er da mulig å fore protesen slik at den tilpasses de endrede forholdene. I mange tilfeller vil en ny protese være å foretrekke. Den generelle helsetilstand vil også være av betydning for evnen til å fungere med proteser. En god spyttsekresjon er med på å binde protesen til underlaget, mens munntørrhet kan forverre situasjonen. Hvis en protese som har sittet godt og fungert godt lenge, plutselig blir vanskelig å få på plass, bør du ta kontakt med oss snarest. Man bør heller ikke gå lenger enn 1-2 uker med sår i munnen. Som regel skyldes såret et gnag fra protesen som forsvinner når protesen justeres, men et sår som ikke vil gro i løpet av kort tid bør også undersøkes nærmere av oss. Noe sårdannelse forekommer vanligvis de første ukene etter at nye proteser er satt inn, disse sårene forsvinner når tannlegen fjerner trykkstedene.
Soppdannelser i bl.a ganen, er en forholdsvis hyppig komplikasjon til helproteser. Denne kan behandles ved grundig rengjøring av protesen og ved bruk av sopphemmende salve eller tabletter. Behandlingen kan ta uker til måneder. Ofte merker man ikke soppen selv, man bør derfor gå til tannlegen for kontroll av sine proteser f. eks. hvert tredje år. Soppinfeksjoner kan ha noe ulikt utseende, men ofte er slimhinnen rød og ilter i stedet for stram og blekrosa. Tannlegen tar av og til et utstryk med en bomullspinne, som sendes til et laboratorium, for å få en sikker diagnose.
Hyppige soppinfeksjoner bør tas alvorlig og man må lete etter en underliggende sykdom. Dette gjøres i samarbeid med lege, som vil forordne blodprøver der vitaminer og mineraler sjekkes (blant annet jern, vitamin B 12, proteiner i blodet og kalsium) samt undersøke den generelle helsetilstand. Kroniske sår i munnvinkelen kan skyldes at protesene er gamle og har sunket slik at bittet har blitt for lavt. Spytt siver da ut i munnvinkelen og hindrer såret i å tørke inn. Sårene kan også infiseres av sopp, og må behandles deretter. I slike tilfeller er nye proteser aktuelt der bittet heves og korrigeres til et riktig sambitt. Mange eldre har sin protese for lenge, oppsøk derfor oss jevnlig for en kontroll av munnhule og protese.
Delproteser
Antall egne tenner varierer fra person til person. Hos noen kan en delprotese være til god hjelp, forutsetningen er at det er gjenværende tenner tilstede. Protesene festes til nabotennene ved hjelp av små bøyler, såkalte klammere. En korrekt laget protese vil sitte godt, men skal tas ut av munnen for rengjøring med jevne mellomrom. Enkelte greier seg godt uten proteser og føler seg vel selv om de skulle mangle noen tenner.