Barn og ungdom – tenner
Barn og Ungdom
Å ha egne tenner hele livet har ikke alltid vært en selvfølge. Takket være at vi i dag vet mye mer om tannsykdommer enn tidligere, er det nå mulig å forebygge skader i tenner og tannkjøtt slik at det ikke oppstår sykdom.
De fleste mennesker over 40 år har ofte lite hyggelige minner om langvarige og kanskje smertefulle besøk hos skoletannlegen. I dag er situasjonen annerledes. Alle barn har tilbud om gratis tannbehandling frem til de fyller 18 år. Tilbudet gis gjennom den offentlige tannhelsetjeneste hvor tannleger og tannpleiere gjennom sin kunnskap om forebyggende behandling vil kunne hjelpe barna til å ha en god tannhelse.
Barn som har større risiko for hull i tennene enn andre vil kunne få ekstra oppfølging av tannhelseteamet. Instruksjon i og informasjon om munnhygiene, matvaner og riktig bruk av fluor, er også en viktig oppgave for tannleger og tannpleiere som jobber med barns tannhelse.
En annen viktig oppgave for det offentlige tannhelseteamet er å vurdere barnets behov for tannregulering. Avhengig av graden av bittfeil vil trygdekontoret kunne dekke større eller mindre deler av en slik behandling.
Barnets pårørende har et stort medansvar for tannhelsen til barnet. Det er derfor viktig at de setter seg nøye inn i hvordan det er mulig å forebygge sykdommer i munnen. I menyen til venstre under ”Barn og ungdom” vil du finne mer informasjon om det som er viktig å vite om barns tannhelse.
I blant inntreffer tannskader. Det vanligste er at fortennene skades. Om du ser at en eller flere tenner har flyttet på seg eller har blitt mørkere bør du kontakte tannlege.
Ved en akuttundersøkelse tar tannlegen ofte røntgen og bedømmer tannens posisjon og tannkjøttets utseende.
Meld fra om eventuelle skader til ditt forsikringsselskap eller trygdekontor. Tannskader kan medføre senere komplikasjoner og det er viktig at dette tas hensyn til slik at en senere eventuell behandling i voksen alder også kan dekkes av forsikring eller trygd. Vanligvis følges skader opp i flere år etter at de har oppstått.
- Om skaden er omfattende bør du tenke på følgende:
• En melketann som er slått ut skal ikke settes tilbake
• En mistet ren permanent tann kan man i blant sette tilbake – snakk om mulig med tannlege først.
• Stopp eventuell blødning, vask ansikt og munn med vanlig vann.
• Om en tann eller tannbit har løsnet, legg den i melk eller den skaddes eget spytt.
• Spytt i en plastkopp og legg biten i denne
• Om en permanent tann løsner og fortsatt er i munnen er det viktig å raskt komme til tannlege – helst i løpet av en time.
• Kontakt omgående tannlege eller sykehus for å få hjelp
• Kontakt forsikringsselskap eller trygdekontor etter akuttbesøket hos tannlegen.
Tannlegebesøk og behandling
Innen barnet fyller to år bør en tannlege eller tannpleier ha sett til barnets munn og gitt deg som foreldre råd og tips for hvordan tennene skal beskyttes på best mulig måte.
I Norge er tannpleien gratis for barn og ungdom opp til det året de fyller 18 år. Det er den offentlige tannhelsetjenesten som er ansvarlig for å gi dette tilbudet. Om du velger å gå til en privat tannlege med barnet ditt vil dette ikke dekkes av trygdekontoret. Det gis også¨støtte til tannregulering. Hvor mye støtte som gis avhenger av graden av bittfeil. Hvor ofte barnet bør komme på kontroll vurderes fra tilfelle til tilfelle, men vanligvis kalles barnet inn èn gang i året.
Reparere hull
Risikoen for karies er større på nye permanete tenner. Om barnet klarer seg uten hull til ut i 20-årsalderen er riskoen vanligvis lavere.
Det første hullet i de permanente tennene dannes ofte på tyggeflaten. Tannlegen kan forsegle mistenkelige, dype furer (fissurer) i tyggeflaten med en tynn hvit fylling.
Det vanligste fyllingsmaterialet er en eller annen form for hvit fylling, f.eks kompositt. Statens helsetilsyn fraråder å bruke amalgam på barn.
Tannlegeskrekk
Enkelte barn opplever tannlegebesøket som ubehagelig og skremmende. Meningen med de tidlige besøkene, i treårsalderen, er kanskje først og fremst å venne barnet til tannklinikken slik at de forbinder dette med noe positivt.
Eventuell behandling skal selvfølgelig være smertefri og skje i en rolig og avslappet atmosfære.
I kompliserte tilfeller kan tannlegen søke råd hos eller henvise til en spesialist i barnetannpleie – en såkalt pedodontist, eller om barnet behøver tannregulering: til en kjeveortoped.
Matvaner
Den vanligste årsaken til hull i tennene er småspising, uansett alder. Regelmessige og bra matvaner er altså like viktig for barn som for voksne.
Munnen har det aller best når den ikke spiser. Mellom måltidene må den få hvile. Unngå derfor å la barnet ditt få småspise eller drikke søte drikker for ofte.
Etsende syrer
Hver gang barnet putter noe i munnen som inneholder sukker dannes det syrer som etser på tennene. Etter omtrent en halv time har spyttet nøytralisert syrene, men om man småspiser klarer ikke spyttet å nøytralisere syrene. Det er da barnet ditt kan få karies.
Om du gir barnet ditt grøt rett før det legger seg uten å deretter børste tennene er risikoen for karies ekstra stor. Mange av kroppens funksjoner, bl.a spyttproduksjonen, går på sparebluss om natten. Og i dette tilfellet betyr det at grøtrester blir værende i munnen og bakteriene kan få herje fritt.
Generelt kan man si at mat som er bra for kroppen også er bra for tennene. Gulrøtter og grovt brød bidrar f.eks til økt spyttproduksjon, noe som hjelper til med å nøytralisere syrene i munnen og spyle tennene rene.
Begrens antallet måltider
Når barnet ditt har blitt tilstrekkelig stort for å spise vanlig mat er det passe å servere tre ordentlige måltider pr. dag. Mellom disse behøves det kanskje ett eller to mellommåltider. Da rekker spyttet å nøytralisere syrene i munnen før neste inntak av mat og drikke. Mellom måltidene er frukt, brød og melk bra mat å gi barnet.
Husk også at vann kan være en utmerket tørstedrikk!
Godteri
Det trenger ikke å være forbud mot godteri. Derimot er det lurt å gi barnet gode vaner ved å redusere godtespisingen til bestemte tider. Det beste er derfor å kun spise godteri ved festlige anledninger, eller å innføre lørdagsgodter på den «gammeldagse» måten. Om alt spises på en gang er ikke det noe skadeligere enn annen føde som puttes i munnen.
Daglig-munnpleie
Tannhelse
Det er viktig å ta godt vare på melketennene ettersom de kan være avgjørende for hvordan det går med de permanente tennene senere.Akkurat som hos voksne skal tennene børstes hver dag og fluor er naturligvis også viktig.
Nedenfor følger instruksjon for børsting og bruk av fluor hos barn. Når barnet når tenårene er det på tide å følge de råd og tips for daglig munnpleie som gjelder for voksne.
Tannbørsting
Barn skal ha en tannbørste med et lite og mykt børstehode, akkurat som hos voksne. Dette for at det skal være lett å nå alle tennene og for at tannkjøtt og tenner ikke skal ta skade. En elektrisk tannbørste med et lite hode som f.eks Braun kan være et utmerket hjelpemiddel for å gjøre tennene rene. Det finnes til og med elektriske tannbørster som spiller en liten melodi hvert minutt(!) slik at tannbørstingen skal bli en positiv opplevelse for barnet.
Når den første eller andre melketannen har kommet fram i munnen er det på tide å begynne å børste. Det viktige i begynnelsen er ikke i første rekke å få det rent, men å venne barnet til regelmessig tannbørsting.
Begynn med å børste selv på barnet og la deretter barnet selv få prøve. Med tiden blir tannbørstingen en del av kveldsritualet. Etterhvert som flere tenner kommer fram er det ofte lettest om du plasserer deg på skrå bak og i samme høyde som barnet. Det viktigste er at du finner en komfortabel arbeidsstilling. Om du bruker en manuell teknikk børster du med små skrubbebevegelser fra bakerste tann og framover både på innsiden og utsiden.
Tannkrem
Det er lurt å benytte en tannkrem med god smak. Det finnes flere ulike tannkremer spesielt beregnet for barn. Ta en knapt synlig mengde på børsten. Det er viktig at det er en voksen som doserer tannkremen. Når barnet når 6-årsalderen kan doseringen økes til en ertestor mengde. Det optimale er at man børster to ganger pr dag. Vanligvis rekker det med bruk av fluortannkrem om man skal hindre at barnet utvikler hull i tennene, men fluortabletter som fås kjøpt på apoteket er også et bra supplement i tillegg til tannkrem. Følg de doseringene som er angitt på boksen. Ved høyt innhold av fluor i drikkevannet må doseringen reduseres. Dette får du informasjon om på apoteket.
Tanntråd
Når de permanente tennene kommer fram øker risikoen for hull mellom tennene. Det er derfor lurt å begynne å trene med tanntråd om kvelden fra barnet er 9-10 år. Tanntråd skal helst brukes hver kveld og minimum 1-2 ganger i uken. Det bør være en voksen som er ansvarlig for rengjøringen av barnets tenner helt frem til minst 10-årsalderen. Lytt til de råd som tannlegen eller tannpleieren gir
Regulering
Det er sjelden man regulerer melketenner. Det er først når de permanente tennene har begynt å komme på plass som det kan være aktuelt å vurdere tannregulering.
Nye tenner som vokser litt skjevt pleier ofte å rette seg av seg selv når de kommer fram. I blant hender det at de ikke gjør det. Da kan det være aktuelt med tannregulering.
Tenner påvirkes av krefter og motkrefter som virker på dem. Kraften fra f.eks en tannregulering kan få tenner til å vandre. Det fungerer takket være at tennene våre ikke sitter helt fastvokst i kjevebenet, men henger i små tråder som kalles ligamenter.
Tannregulering på barn og tenåringer
På barn og tenåringer er det relativt enkelt å flytte tenner. Forflytningen underlettes av at kroppen vokser. Vevet forandres og tilpasser seg lettere. Det er til og med mulig å påvirke ansiktets vekst ved hjelp av tannregulering.
Permanente tenner
Vanligvis kommer de permanente tennene fram når barnet er mellom 6 og 13 år. En permanent tann kan vokse ut noen dager etter at melketannen har løsnet, men det kan også ta flere måneder.
Når en melketann løsner av seg selv kan man nesten alltid se eller kjenne den permanente tannen i tannkjøttet.
Istedet for de 20 melketennene skal barnet i de fleste tilfeller nå få hele 32 permanente tenner. Heldigvis kommer ikke alle på en gang. Når barnet er mellom 11 og 13 år har det vanligvis fått 28 tenner.
Visdomstenner
Visdomstennene, lengst bak i kjeven, kommer vanligvis fram mellom 18 og 25-årsalderen. Hos enkelte kommer de ikke før i 30-årsalderen og hos noen kommer de ikke i det hele tatt. Mange mangler nemlig tannanlegg for èn eller flere visdomstenner.
Taggete tenner
Både melketenner og permanente tenner er taggete når de bryter fram. Taggene pleier å være spesielt tydelige på de permanente tennene, men slites ofte ned etter en stund.
Vanlige problemer
Det er vanlig med melketenner som sitter igjen for lenge. Om en tann er svært løs og dette har vart i flere måneder kan det være lurt å kontakte tannlegen. Dette gjelder spesielt om det er plagsomt for barnet.
Av og til hender det at den permanente tannen ikke får plass. Ofte blir det plass etterhvert når kjevene er ferdig utvokst. Tannlegen kontrollerer regelmessig at tennene får plass og vet når man bør hjelpe til med å skaffe plass.
Tenner kan også bryte fram asymmetrisk, dvs at man ser tannen på den ene siden, mens tilsvarende tann på den andre siden ikke synes. Dette er helt normalt og kan kontrolleres av tannlegen med røntgen.
Melketenner
De første melketennene dukker som oftest opp når barnet er rundt et halvt år gammelt.
Tennene dannes allerede når barnet ligger i magen og vokser deretter i kjeven før de bryter frem. Det normale er at vi får 20 melketenner – ti i hver kjeve. De første melketennene kommer vanligvis ved 6-8 måneders alder, men dette kan variere mellom ulike individer. Vanligvis har alle melketennene kommet fram når barnet er mellom to og et halvt og tre år.
Fortennene kommer først
Vanligvis kommer fortennene i underkjeven først. Når alle fortennene har kommet fram pleier melkejekslene å bryte fram. Også her er det variasjoner fra barn til barn.
Barn som holder på å få tenner vil ofte bite på noe. Sannynligvis skyldes det at det klør i munnen. Det er helt greit å la barnet få noe å bite på som f.eks en bitering. Det finnes også bedøvende dråper (Dentinox) å få kjøpt på apoteket som kan pensles på kjevekammen.
Smokk og tommel
Det er vanlig at barn suger på smokk eller fingeren når de er små. Rundt 4-års alderen er det en fordel om man kan venne barnet av med dette. Forlengede sugevaner kan resultere i fremtidige bittfeil, f.eks for smal overkjeve som kan resultere i kryssbitt.
Tannlegen kontrollerer alltid risikoen for bitttfeil og informerer foreldrene.
Leave a reply →