Reparere tenner
For ikke så lenge siden boret tannlegen opp store hull også ved små kariesangrep. I dag behandler man mye mer forsiktig.
Karries kan tilhele. Og gjør det ikke det forsøker tannlegen å behandle tannen så skånsomt som mulig. Det kan velges mellom en rekke ulike fyllingsmaterialer og teknikker.
Nå og da introduseres også nye fyllingsmaterialer og teknikker. Tannlegens oppgave er å vurdere de ulike alternativene og velge det beste for hver pasient.
Når du reparerer hull i tennene får du vanligvis først bedøvelse. På denne måten slipper du smerte. Det gjør også at du slapper bedre av.
Tannluker
Dagens moderne materialer og behandlinger kan hjelpe de fleste til å få tilbake utseende og funksjon til tross for at tenner mangler.
Det finnes flere årsaker til tannluker. En tann kan ha gått tapt, kanskje i en ulykke. Det kan også dreie seg om en skade i benfestet som har ført til at tannlegen har vært tvunget til å fjerne tannen. En del mennesker har til og med aldri hatt den manglende tannen – man kan nemlig bli født uten et eller flere tannanlegg.
Bro, implantat eller protese?
Om pasienten ikke plages av mellomrommet og om risikoen for ubalanse er liten, behøver ikke tannluken å behandles. Det vanligste er imidlertid å behandle luken med en bro, et implantat, en protese eller tannregulering.
Bro
Broer lages individuellt for hver pasient og fremstilles på et tannteknisk laboratorium.
En bro er vanligvis avhengig av støttetenner på hver side av tannluken. Om disse tennene har store fyllinger eller skader fra før er en bro et meget bra alternativ ettersom tannlegen da ikke behøver å slipe bort så mye av den friske delen av tannen. Om tennene derimot ikke har fyllinger eller skader må tannlegen slipe bort mye av tannen for at broen skal passe.
Et annet alternativ kan være en såkalt etsebro som limes til baksiden av støttetennene. En etsebro krever lite sliping på støttetennene, men løsner dessverre lettere enn f.eks en vanlig bro. Av og til brukes etsebroer som en midlertidig løsning før man kan sette inn et implantat.
Implantat
Et implantat er nesten som en ny egen tann. Behandlingsmetoden kan brukes både til enkelttenner og til helt tannløse kjever. Operasjonen er smertefri og holdbarheten er vanligvis meget god.
Protese
En protese er avtagbar og sitter vanlgivis fast med små klammere til støttetennene. I de aller fleste tilfellene kan den lages meget naturtro. Den sitter vanligvis bra selv om en del pasienter har problemer med å venne seg til at tennene ikke sitter helt fast. Før store implantatbehandlinger brukes ofte en protese som en midlertidig løsning.
Tannregulering
I de siste tiårenene har det blitt vanligere å regulere tenner også i voksen alder. Tannregulering er en avansert behandlingsmetode med store muligheter for gode resultater.Tennene forflyttes med små krefter over en lengre tidsperiode. Vanligvis utføres behandlingen av en spesialist – en såkalt kjeveortoped.
Tannregulering kombineres mange ganger med annen type behandling f.eks en bro eller et implantat.
Kroner
Når det er så lite igjen av tannen at den nesten er tapt, kan en krone ofte gjenskape funksjon og utseende. Kronen kan fremstilles i flere ulike materialer.
Det vanligste er at innerkjernen på en krone gjøres i et meget holdbart materiale, f.eks gull eller titan. De siste årene har også helkeramiske kroner blitt mer vanlig.
Hvordan foregår det?
Kroner lages individuelt for hver pasient. Tannlegen må vanligvis ta et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter den sterkere innerkjernen. Flere lag porselen brennes på innerkjernen, noe som gir kronene et naturlig utseende og en naturlig form. Til slutt limes kronen fast til tannen.
Stiftkroner
I blant er tannen så skadet og kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det deretter festes en krone.
Stifter fremstilles ofte i en gullegering, men også i kompositt eller kullfiber.
Innlegg
Et større hull som går ned mellom tennene repareres vanligvis best med et innlegg. Enkelt forklart er det en fylling som er laget utenfor munnen.
Innlegg kan fremstilles i flere ulike materialer. Det vanligste er innlegg i keramiske materialer, gull og kompositt.
Fordeler og ulemper
En stor fordel med innlegg er at formen ved store fyllinger som oftest blir bedre sammenlignet med amalgam eller kompositt. Ulempen er at det tar lengre tid å fremstille et innlegg og kostnadene blir derfor høyere.
Hvordan foregår det?
Innlegg fremstilles individuelt for hver pasient. Tannlegen tar et avtrykk av tannen som skal repareres. Med hjelp av avtrykket fremstilles en gipsmodell og på denne lages deretter innlegget på et tannteknisk laboratorium. Til slutt limes innlegget fast til tannen.
Belastning og estetikk er avgjørende for hvilket materiale som egner seg best i hvert enkelt tilfelle. Gull ansees å være en av de mest holdbare fyllingene som finnes. Et alternativ til gull er keramiske innlegg. (Porselensfyllinger)
Er de gjenværende tannveggene svært tynne er et innlegg som dekker over de tynne veggene ofte en bra løsning.
I de tilfellene hvor tannen er svært skadet fra før kan en krone være et bedre alternativ. En krone er omtrent som et dekkende innlegg med den forskjell at den kapsler inn større deler av den gamle tannkronen.
Kompositt
En komposittfylling fungerer best ved reparasjon av små hull. En fordel er at materialet ser naturlig ut og at det kan limes til den gjenværende del av tannen.
Kompositt består først og fremst av en plast som er fyllt med en såkalt filler. Plasten er lettflytende og filleren består ofte av mikroskopiske små, harde glass- eller kvartskorn.
Fordeler og ulemper
Fordelen med kompositt er at fyllingen, i motsetning til amalgam, limer seg fast til tannen. Det betyr at vi vanligvis ikke trenger å bore bort så mye av tannen som når man lager en amalgamfylling. Kompositt kan også lages svært naturtro. Om hullet er lite blir holdbarheten som oftest lang.
Visse stoffer i kompositt kan være allergifremkallende, fremfor alt før fyllingen har stivnet. Snakk med oss om du har allergier!
Komposittfyllinger er også noe mindre egnet ved store belastninger og kan akkurat som andre konstruksjoner i munnen trekke til seg plakk (bakteriebelegg). Kompositter misfarges ofte med tiden, spesielt om du røyker, men de kan som oftest repareres uten at det er nødvendig å fjerne hele fyllingen.
Hvordan fremstilles fyllingen?
Før kompositten har herdet er den formbar. Kompositt krymper litt når det herder. Det spiller ikke så stor rolle om hullet er lite, men om hullet er stort kan spenninger oppstå mellom fyllingen og tannen. Om fyllingen slipper på et sted kan det dannes karies. Det kan også oppstå lekkasje som fører til at pulpa inne i tannen skades. Store hull repareres bedre med et innlegg eller en krone.
Amalgam
Nå for tiden er mange tannleger restriktive med bruk av amalgam. Det finnes ingen sikre bevis for at materialet er farlig for menneskekroppen, men det finnes andre årsaker til å velge andre alternativer.
Amalgam har lenge vært verdens mest brukte fyllingsmateriale ettersom det gir holdbare fyllinger. Det er ikke uvanlig med amalgamfyllinger som er over tyve år gamle.
Fordeler og ulemper
Amalgam er et holdbart materiale og det går raskt å lage en fylling med materialet. Det er også relativt billig.
I blant blusser debatten om bruk av bruk av amalgam opp. Kvikksølvets mekaniske egenskaper og dets påvirkning på menneskekroppen pleier da å stå i fokus. For tannhelsepersonalet som må håndtere kvikksølvet før det blandes til amalgam kan det innebære en viss risiko.
Statens helsetilsyn har i flere år frarådet bruk av amalgam på barn og gravide, fra 2003 er det innført en generell fraråding mot bruk av amalgam for alle pasienter.
Hvordan lages en amalgamfylling?
Amalgam inneholder det flytende metallet kvikksølv. Når kvikksøvet blandes med et pulver, vanligvis bestående av tinn, sølv og kobber, stivner det og blir til amalgam. I omtrent ti minutter er amalgamet formbart. Det er da tannlegen legger inn fyllingen. Når amalgamet stivner, sveller det og dette gjør at fyllingen klemmes fast i hullet.
Amalgamet er ikke helt formstabilt, noe som innebærer at fyllingen med tiden passer dårligere i tannen. Selv om den første amalgamfyllingen kan holde lenge er det vanlig med sprekkdannelser i de gjenværende tynne tannveggene. Om disse tynne veggene etterhvert knekker blir det vanskelig å feste en fylling på nytt med god prognose, dvs lang holdbarhet.
Fyllingsmateriale
Fylling, innlegg eller krone? Hvordan man velger å reparere skaden avhenger av hvor stort hullet er.
Om hullet er lite er en fylling (som f.eks kompositt) som oftest det rette valget. Er hullet større, og dessuten går ned mellom tennene, er et innlegg ofte et bedre valg.
I de tilfeller hvor hullet er så stort at sideveggene er for tynne til å kunne bære en fylling eller et innlegg, velger tannlegen som oftest å lage en krone. I blant er tannen så skadet eller kort at den ikke kan bære en krone. Da kan tannlegen forlenge tannen med en stift. Stiften settes fast inne i roten og tannen må da være rotfylt. På stiften kan det siden festes en krone.
Alle behandlinger hos tannlegen kan utføres smertefritt!
Leave a reply →